Vi bygger kvalitetssystemet selv. Det endrer hva vi forventer av leverandørene.

Anbudet ble satt på vent

Våren 2026 var IKT Orkide i ferd med å lyse ut konkurranse om nytt felles kvalitetssystem for de ni medlemskommunene. Estimert kontraktsverdi var ca. 7,5 millioner kroner over åtte år, og i tillegg kom intern forvaltning og integrasjoner. Kommunedirektørene i samarbeidet ba oss vente. De ville ha en utredning om hva KI betyr for framtidig kvalitetsarbeid, og for hvordan vi anskaffer systemer.

Kjøpe eller bygge er ikke et nytt spørsmål. Det nye var at det ble utredet skikkelig før konkurransen gikk ut, med totalkostnad over åtte år, risikovurdering fra fagmiljøet og en sammenligning av de to alternativene. Utredningen endte i et enstemmig vedtak i IKT Orkides rådgivende organ i juni 2026. Kommunene bygger selv, sammen med AUDI, utviklingsavdelingen i Kristiansund kommune. IKT Orkide har prosjektledelsen, slik at løsningen forankres i alle de ni kommunene, og hver kommune har sin egen lokale prosjektgruppe.

Verktøyene endret regnestykket

AUDI er åtte utviklere, to prosjektledere, en designer, en lærling og en leder. Utviklerne bruker en rekke KI-verktøy i arbeidet, både kommersielle tjenester og modeller som kjører lokalt, blant dem OpenCode, Codex, Cursor, Copilot og Claude Code. Verktøyene skriver, tester og dokumenterer kode sammen med utviklerne, og det er en stor del av grunnen til at en avdeling på denne størrelsen kan ta på seg et komplett fagsystem for ni kommuner. Ansvaret for arkitektur, kvalitet og sikkerhet ligger fortsatt hos utviklerne, som kontrollerer og går god for koden før den tas i bruk.

Utviklingsløpet er budsjettert til 13 uker og i underkant av én million kroner. Sammenligningen som lå til grunn for vedtaket, ser på totalkostnaden over åtte år. På den ene siden utvikling, produkteier, drift, forvaltning og videreutvikling, på den andre lisenser, integrasjon, systemforvaltning og selve anskaffelsen. I basisanslaget ligger egenutvikling om lag 1,5 millioner kroner lavere, rundt 16 prosent. Forskjellen er ikke dramatisk, og i et konservativt scenario snur den. Egenutvikling ble ikke valgt på pris alene, men på eierskap til data, veikart og kode, og på en løsning som er laget for å henge sammen med resten av kommunen.

Vi valgte ikke dette fordi det var billigst. Vi så mulighetene i en ny måte å jobbe på, og ville ha tempo for å komme dit, sier IT-sjef Arild Ovesen i Kristiansund kommune.

I IKT Orkide har vi lenge vært vant til at digitale løsninger er noe vi kjøper fra leverandørmarkedet. Nå utfordrer den teknologiske utviklingen denne måten å tenke på. Når et relativt lite fagmiljø i Kristiansund, med KI som verktøy, kan utvikle et fagsystem for ni kommuner på så kort tid, viser det hvilke muligheter som ligger foran oss.

For meg handler dette om langt mer enn å bygge et kvalitetssystem. Det handler om å styrke vår egen kompetanse, ta større eierskap til løsningene våre og skape større handlingsrom for kommunene. Jeg er stolt av at vi på Nordmøre tør å utfordre etablerte sannheter og utforske nye måter å løse oppgavene våre på. Det er slik vi skaper utvikling, sammen», sier Kathrine Tømmervåg, daglig leder i IKT Orkide.

Sju tjenester og en assistent

Påkobla Kvalitet er ikke én stor applikasjon, men sju selvstendige tjenester. Avvik, risiko, dokumentstyring, internrevisjon, prosesskartlegging, rapportering og varsling. Hver tjeneste har eget API og egne hendelser. Arkitekturprinsippet er at alt som kan gjøres i skjermbildet, også skal kunne gjøres gjennom API-et og gjennom en KI-assistent. Det er et krav i bestillingen, og det følges opp i testperioden.

I testversjonen fungerer dette allerede for avvik. En ansatt skriver «en beboer falt på badet i natt, ingen skade», og assistenten foreslår utfylling av meldingen. Den ansatte kontrollerer og sender. Assistenten jobber innenfor brukerens rettigheter og går gjennom samme API som skjermbildet, og aktiviteten logges.

Slik mener vi kommunenes systemer bør bygges. Fagsystemene blir datakilder, mens arbeidsprosessene, reglene og ansvaret er det som styrer.

Sikkerhet med egen kode

Egenutvikling er ikke tryggere i seg selv. Vi er fortsatt avhengige av Azure, utviklingsverktøy, komponenter og KI-tjenester, og KI-generert kode er ikke sikrere enn annen kode. Sikkerheten må bygges inn gjennom kompetanse, rutiner, testing og kontroll.

Det vi får, er mer kontroll. Med arkitekturen og kildekoden, med hvordan data behandles og hvor de lagres, med identitet, tilgangsstyring og integrasjoner, og med testing, feilretting og videreutvikling. Dataene ligger i kommunens egen Azure-avtale, innloggingen går gjennom Entra ID som de ansatte allerede bruker, og koden deponeres slik at IKT Orkide kan la andre overta forvaltningen om AUDI en dag ikke finnes. Risikovurderingen prosjektgruppa gjorde før oppstart, lå til grunn for at utviklingen ble satt i gang. Personvernkonsekvensvurderingen og den endelige risikovurderingen av løsningen fullføres før overgangen.

Vi må også nevne det som blir vanskeligere. Ny kode har ikke modenheten til et system som har vært lenge i markedet, og utviklerorganisasjonen er liten, så forvaltningen hviler på få personer og må holdes ved like over mange år. Med Compilo fikk vi, som en del av avtalen, ta del i et større forum i landet med fokus på kvalitetsarbeid. Det faglige påfyllet må vi nå sørge for selv. Derfor ble det samtidig vedtatt en egen produkt- og forvaltningsfunksjon i IKT Orkide, den største kostnaden i regnestykket over åtte år. Fagutviklingen legger vi til IKT Orkide og ansetter for å holde det faglige nivået høyt. Da blir pengene på Nordmøre også. Løsningen går dessuten gjennom en egen go/no-go-beslutning før overgangen. Trygghet handler mindre om hvem som skrev koden, og mer om at solid utviklerkompetanse kontrollerer og går god for den, og om hvem som eier den etterpå.

Tre forventninger til leverandørene

Leverandørmarkedet er ikke ferdig. Det kommer til å levere det meste av det kommunene bruker også om ti år. Men vi vet nå hva et fagsystem koster å bygge med dagens verktøy, og det vet leverandørene også. Da forventer vi tre ting.

• Kundene får del i produktivitetsgevinsten. Leverandørene har fortsatt kostnader til drift, sikkerhet, support og forvaltning, men utviklingskostnaden er ikke lenger det den var. Det bør vises i prisen, i kvaliteten eller i hvor raskt løsningen utvikles videre.
• Kortere vei fra behov til funksjonalitet. Når utvikling går raskere, bør det merkes på veikartet.
• Åpne løsninger. Dokumenterte API-er med samme funksjonalitet som brukergrensesnittet, dataportabilitet og integrasjonsmuligheter som ikke låser kunden inne.

Skjer ikke det, er egenutvikling et alternativ vi vurderer på lik linje med kjøp. Ikke som trussel, men som regnestykke. Det regnestykket kommer vi til å gjøre oftere.

Det som gjenstår

Systemet testes høsten 2026. Ikke all funksjonalitet blir klar fra første dag, prioriteringen følger lovkravene, og den endelige beslutningen om overgangen tas før årsskiftet. Vi måler kostnad per kommune og brukernes opplevelse før og etter.

Om Påkobla Kvalitet lykkes, avgjøres ikke av koden, men av om det blir enklere å melde et avvik, finne riktig prosedyre og følge opp tiltak i ni kommuner. Går det bra, preger erfaringen også neste anskaffelse. Kjøpe eller bygge blir et spørsmål vi stiller hver gang, med tall på bordet.

Illustrasjon: KI-generert for IKT Orkide.
Artikkelen er skrevet med hjelp av KI.
All informasjon er kvalitetssikret av forfatteren.