En refleksjon fra lederrommet
Som daglig leder i IKT Orkide får jeg delta i mange gode og fremtidsrettede diskusjoner om digital utvikling i kommunene våre.
Dette innlegget er et forsøk på å dele noen av de refleksjonene jeg selv sitter med. Ikke som en fasit, men som et utgangspunkt for dialog. Innlegget gir uttrykk for mine egne vurderinger, basert på erfaringene jeg gjør meg i arbeidet med vår nye digitaliseringsstrategi i IKT Orkide samarbeidet «felles digital verdiskapning».
For jeg er ikke sikker på at vi snakker nok sammen om det som nå skjer.
Denne våren reiser vi i IKT Orkide rundt i medlemskommunene og vi har mange gode diskusjoner i de ulike strategiske ledergruppene. Vi snakker om retning, prioriteringer og helt nye muligheter. Samtidig sitter jeg med en opplevelse av at mye av dette blir værende i disse rommene og i for liten grad når ut til fagmiljøene som faktisk skal omsette retning til praksis.
Et tempo som utfordrer oss
Utviklingen går i et tempo som utfordrer både måten vi jobber på og måten vi tar beslutninger på.
I flere av møtene våre blir det sagt litt spøkefullt at «kommer du et kvarter for sent på jobb, føles det som du har vært borte i en uke». Det ligger mer alvor i den setningen enn det kan høres ut som.
Vi har allerede sett eksempel nå på at et saksfremlegg vi forberedte grundig til rådgivende organ, allerede var utdatert før det skulle behandles en uke etter publisering. Prosjektene våre endrer retning underveis, ikke fordi de er dårlige, men fordi forutsetningene rundt oss endrer seg i et mye høyere tempo enn tidligere.
Samtidig opplever vi dette forskjellig. Noen kjenner på usikkerhet rundt høyt tempo, mens andre opplever utviklingen som spennende og motiverende, og som en naturlig del av jobben vi står i. Begge perspektivene er viktige å ha med oss videre.
KI fra støtteverktøy til utviklingskraft
For ikke lenge siden snakket vi om kunstig intelligens som et verktøy for å effektivisere enkelte oppgaver, skriveutkast, oppsummeringer og møtereferat var hyppig brukt blant de fleste av oss.
Nå ser vi at de samme teknologiene også kan brukes på helt andre premisser enn tidligere.
I ett av våre fagmiljøer gikk vi fra en tradisjonell anskaffelse med kravbeskrivelse til en egen produsert fungerende prototype på et kvalitetssystem på kun 6 timer. Det utfordrer ikke bare tempoet i arbeidet vårt, men også hvordan vi tenker rundt anskaffelser, utvikling og eierskap til løsningene.
Dette er ikke noe som ligger langt frem i tid. Vi ser allerede at det skjer nå.
Samtidig utfordrer dette også hvordan vi tenker om systemene våre.
Vi har i stor grad organisert oss rundt systemer, men det er prosessene i tjenestene som er virkeligheten. Når terskelen for å utvikle nye løsninger blir lavere, blir det enda viktigere at vi har kontroll på hvordan vi faktisk jobber, og ikke bare hvilke systemer vi bruker lengre.
Store muligheter og nye spørsmål
Mulighetene er store.
Fagmiljøene kan i større grad utvikle løsninger tett på egne behov. Vi kan teste, justere og forbedre langt raskere enn tidligere. Terskelen for innovasjon er lavere.
Samtidig reiser det noen krevende spørsmål:
- Hva skjer med helheten hvis alle kan utvikle sine egne løsninger?
- Hvordan sikrer vi at systemene snakker sammen?
- Hvordan ivaretar vi personvern, sikkerhet og forvaltning over tid?
Og kanskje viktigst:
Hvordan balanserer vi lokal handlekraft med behovet for felles retning?
Et fellesskap som både styrkes og utfordres
IKT Orkide er bygget på samarbeid, samordning og felles utvikling. Ikke fordi det er enklest, men fordi kompleksiteten i digitale tjenester gjør det nødvendig.
Samtidig er det viktig å minne oss selv på hva vi allerede har: solid domenekunnskap ute i tjenestene, sterke fagmiljø og fagnettverk som jobber på tvers av kommunegrensene. Dette er en styrke som blir enda viktigere i tiden som kommer.
Vi vet at kommunene har ulike forutsetninger, ulik kapasitet og ulik digitalmodenhet. Vi vet at små fagmiljø er sårbare. Og vi vet at gevinstene av digitalisering først realiseres når vi faktisk klarer å jobbe mer likt og mer sammen over tid.
Samtidig ser vi nå en utvikling som både kan styrke, men også utfordre dette fellesskapet.
Hvordan kan arbeidshverdagen se ut allerede i løpet av 2026?
Hvis vi løfter blikket litt frem i tid, er det ikke vanskelig å se for seg at arbeidshverdagen vår vil se annerledes ut allerede i løpet av kort tid.
For noen kan det også reise spørsmål om hva dette betyr for egen rolle og kompetanse fremover.
Vi kan få en hverdag der mye av digitaliseringen skjer mer i bakgrunnen, der løsningene i større grad “bare fungerer”, uten at vi nødvendigvis merker systemene like tydelig som i dag. En form for skjult digitalisering, der teknologi understøtter arbeidsprosessene uten å være i veien for dem.
Samtidig kan vi se fremveksten av nye arbeidsformer der fagpersoner og kunstig intelligens jobber tettere sammen. Én saksbehandler vil få støtte av digitale “agenter” som henter inn data, foreslår vurderinger og utarbeider utkast, oppgaver som tidligere krevde flere personer og mer tid.
Dette vil også endre rollene våre.
Når teknologien i større grad håndterer det tekniske og rutinemessige, blir det faglige skjønnet og domenekunnskapen enda viktigere. Ansvar og eierskap til utvikling av løsninger kan i større grad flyttes nærmere fagmiljøene, mens IT i større grad legger til rette for struktur, sikkerhet og sammenheng.
Mer fart, men også større ansvar
Samtidig forsvinner ikke kompleksiteten.
Arkitektur, integrasjoner, sikkerhet og forvaltning blir ikke mindre viktig, tvert imot. Når mer kan utvikles raskt, øker også behovet for struktur, retning og bevisste valg.
Jo enklere det blir å lage noe nytt, jo viktigere blir det å vite hva vi faktisk bør lage og hvordan det henger sammen med det vi allerede har.
Uten felles retning risikerer vi økt fragmentering, svakere kontroll på data og større utfordringer knyttet til ansvar og sporbarhet.
Samtidig kan forskjellene mellom kommunene øke. De som klarer å ta i bruk mulighetene i fellesskap, vil kunne utvikle seg raskere, mens andre kan oppleve å bli hengende etter dersom de står mer alene i utviklingen.
Behov for bredere dialog
Det er kanskje nettopp her jeg kjenner på behovet for mer dialog.
For dette er ikke bare en teknologisk utvikling. Det er en utvikling som påvirker roller, ansvar, arbeidsformer og hvordan vi organiserer tjenestene våre.
Og det er ikke spørsmål som bør diskuteres i noen få rom.
Hvis vi skal lykkes med digital transformasjon i praksis, må disse refleksjonene i større grad ut i organisasjonene våre. Til fagmiljøene. Til de som kjenner behovene best. Til de som står i tjenestene hver dag.
Hva tenker dere?
Jeg håper dette innlegget kan være et lite bidrag til å åpne opp noen av disse diskusjonene.
Hva tenker dere?
Hvilke refleksjoner gjør dere dere i egen kommune eller fagnettverk?
Og hvordan opplever dere tempoet og endringene vi nå står i?
Kanskje enda viktigere:
Hvordan kan vi bruke denne utviklingen til å skape noe sammen, i stedet for hver for oss?
Mulighetene for å utvikle egne løsninger er større enn noen gang. Det er positivt. Samtidig tror jeg dette er et tidspunkt hvor det er viktig at vi ikke bygger alene.
Vi i IKT Orkide ønsker å være din partner i dette arbeidet. Ta gjerne kontakt, enten i Teams, på e-post eller via ansattportalen. Vi ønsker dialog tidlig.
Vi vil selvfølgelig også løfte disse temaene videre på Innovasjonsseminaret 2026. Her håper vi å samle fagmiljøene til diskusjon, refleksjon og konkrete eksempler på hva dette betyr i praksis.
Påmeldingen åpner i mai. Innovasjonsseminaret 2026 – Regional kraft og samarbeid - IKT Orkide